Kort appell til dei som skal stemma på biskopStephanie Dietrich sine svar på 10 spørsmål
1. Gi en kort beskrivelse av deg selv.
Jeg vil beskrive meg selv som et menneske som er engasjert for andre, varmt, klartenkt, og en dyktig teolog og samtalepartner. Jeg er åpen for å lytte til andre menneskers livserfaringer og synspunkter, er både raus og tydelig som leder, og opptatt av å bygge tillit og gode relasjoner gjennom involvering og samhandling.
Jeg er 56 år, er gift med kirkemusiker Ulf Nilsen, og har to voksne barn. Jeg er prest i Den norske kirke og professor i diakoni ved VID vitenskapelige høgskole, Fakultet for teologi, diakoni og verdibasert ledelse. Jeg er født og oppvokst i Syd-Tyskland, der jeg har vært engasjert i kirken fra jeg var ung. Jeg kom til Norge i 1987 som ettårig utvekslingsstudent ved Menighetsfakultetet. Etter fullførte teologistudier tok jeg en doktorgrad innenfor økumenisk teologi, om bønnens forståelse, ble ordinert til prestetjeneste i Oslo domkirke i 1998, jobbet som teologisk rådgiver i Mellomkirkelig råd/kirkerådet, og siden 2007 som førsteamanuensis/professor ved Diakonhjemmet/VID, innenfor diakoni og teologi.
De som kjenner meg sier at jeg er en svært dyktig underviser, formidler, veileder og leder, med et stort engasjement for de mennesker jeg møter på min vei. Jeg brenner for det jeg holder på med, har evne til å engasjere og bli engasjert av mennesker, er samvittighetsfull og har stor arbeidskapasitet. Jeg er glad i det skjønne og vakre livet byr på, spesielt de små lykkestundene i hverdagen, gjennom kultur og musikk, familie, gode venner og god mat, og forskjellige uteaktiviteter i norsk natur.
2. Hva er viktig og kjennetegner deg som teolog?
Kirkens tro, menneskers tro og teologien
Kirken er der mennesker samles i tro og tillit til at Gud gir håp og fremtid, både i gode og onde dager. Jeg er overbevist om at dette er et viktig budskap å dele med mennesker i dag, og at vi som kirke derfor med stor frimodighet bør fortsette å dele evangeliet om frelse, nåde og oppstandelse, og om håp og solidaritet med dem som lider og er marginalisert på forskjellig vis i vårt samfunn og i vår verden. Det inkluderer også å opprettholde og styrke kirkens innsats, både lokalt og nasjonalt, for menneskeverd, klimarettferdighet og fred. Teologien er et redskap for å fortolke kristen tro i livet og verden i dag.
Livet i fellesskap
Jeg har jobbet mye med økumenisk teologi, kirkeforståelse og diakoni. I møte med mange andre trosretninger innenfor den kristne tradisjonen er jeg blitt mer og mer trygg på at troen er en gave som skal tas imot, deles og leves, både i hverdag og fest, sammen med andre. Troen på den treenige Gud, og livet i fellesskap, henger uløselig sammen. Det er kirkens medlemmer som utgjør kirken, og jeg har derfor tro på at kirken også i fremtiden må fokusere på hva slags fellesskap vi ønsker å være for menneskene som hører til Den norske kirke, som ønsker å høre til, og for dem som ikke gjør det.
Som teolog er jeg både åpen for stadig å lære nye ting og la meg overraske av ny innsikt, samtidig som jeg er opptatt av at troen på Jesus Kristus er blitt formidlet i 2000 år, og at vi er forandret i en kirke der forkynnelsen av evangeliet i ord og handling, og forvaltningen av sakramentene, fortsatt står i sentrum.
Jeg har vært involvert i økumenisk dialogarbeid i hele mitt voksne liv, i undervisning i Norge, Europa, og i samarbeid med kirker i det globale Sør, og har erfart at kristen tro kan ta mange former. Vi må derfor primært lytte til hverandre, og lære av hverandre. Jeg er opptatt av kirkens muligheter til å kunne romme ulike menneskers tro og lengsel, også der det mange ganger kanskje bare er glimt av tro, eller fravær av tro.
3. Hvilken ledererfaring har du og hvordan vil du karakterisere deg selv som leder?
Jeg har bred ledererfaring nasjonalt og internasjonalt. Jeg har blant annet ledet prosjekter og prosesser i Kirkerådet/Mellomkirkelig råd, og hatt lederroller i internasjonale sammenhenger, som vise-president i Fellesskapet av protestantiske kirker i Europa (CPCE), vikarierende assisterende generalsekretær i Det lutherske verdensforbund (LVF), leder av en gruppe som arbeider med kirkeforståelse i Faith and Order Kommisjonen under Kirkenes verdensråd, samt, i norsk sammenheng, som styreleder i DIGNI, tidligere leder i Teologisk nemnd, leder for et forskningsprosjekt om Kirkens rolle i forhold til inklusjon av romer, og en tverrfaglig forskningsgruppe innenfor diakonal, fellesskapsbyggende arbeid ved VID vitenskapelige høgskole (CODE).
Som leder er jeg opptatt av å være tydelig og ryddig, godt forberedt, og å gi rom for forskjellige meninger. Gjennom mitt lederskap i økumeniske sammenhenger har jeg lært meg at det mange ganger tar tid og tålmodighet å være i prosess, men at det er helt nødvendig å lytte til og søke å forstå hverandre for å finne felles løsninger. Som leder har jeg også lært meg at jeg noen ganger må ta avgjørelser som ikke er like populære hos alle. Jeg liker ikke konflikter og oppsøker dem ikke, men jeg klarer å stå i dem og å søke etter konstruktive løsninger.
4. Hvordan kan du i lederrollen som biskop være med å realisere Den norske kirkes visjon?
Den norske kirke vil være en «bekjennende, åpen, tjenende og misjonerende folkekirke», under mottoet «Mer himmel på jord». Som biskop vil oppgaven min å føre tilsyn, hvilket betyr «å se til». Det innebærer å inspirere menigheter og medarbeidere i lys av denne visjonen, og å veilede og rettlede ansatte og frivillige i kirken.
En bekjennende kirke: Som biskop vil det være min særlige oppgave å bidra til å fortolke Bibelens budskap og kirkens tro og bekjennelse for mennesker i dag. Jeg vil være veileder overfor medarbeidere og menigheter, og også bidra med min teologiske kompetanse i forskjellige fora, i proste- og prestemøter, også som en del av Bispemøtet som Den norske kirkes øverste læremyndighet.
En åpen kirke: Som biskop vil jeg arbeide for at alle som ønsker det opplever seg velkommen i Den norske kirkes menigheter, at mennesker i kirken møter hverandre med gjestfrihet og åpenhet, og at kirken viser mot til å være til stede i lokalsamfunnene. Det innebærer at kirken ikke bare må vente på at noen oppsøker den, men også være til stede utenfor dens egne dører, som troverdig aktør og samhandlingspartner. Den norske kirke har, i kraft av å være folkekirke, en unik mulighet til å møte store deler av befolkningen, både ved livets milepæler, i hverdager, gjennom sin diakoni, og gjennom et inkluderende musikk- og kulturarbeid.
En tjenende kirke: Diakonien er ikke bare noe kirken gjør, men diakonien er en del av kirkens vesen. Diakonien gir troverdighet til evangeliet, og hører til vår kristne identitet. Gjennom diakonien, «evangeliet i handling», er kirken til stede i menneskers liv. Kirkens diakoni er også et sted der mennesker med varierende grad av eksplisitt tro kan delta og føle seg som en del av kirken. Til kirkens diakonale oppdrag hører det også at den engasjerer seg i ulike samfunnsspørsmål, særlig der menneskeverdet eller skaperverket trues. Som biskop vil jeg være opptatt av å fremme og utvikle kirkens diakoni.
En misjonerende kirke: Kirken har et oppdrag fra Gud til å forkynne evangeliet og å invitere mennesker inn i fellesskapet med den treenige Gud. Som biskop vil jeg bidra til å inspirere medarbeidere og frivillige til å følge dette oppdraget, å formidle evangeliet i ord og handling. Dette fordrer både bevissthet om kontinuitet og vilje til innovasjon og nytenkning.
5. Hva ser du som hovedutfordringer og muligheter i Den norske kirken i tiden fremover?
Hovedutfordringen for Den norske kirke er å finne sin plass og sin identitet i et samfunn preget av livssynsmangfold og sekularisering. Å være «Norges folkekirke og understøttes som sådan», slik det står i Grunnloven, innebærer både muligheter og utfordringer.
Den norske kirke kan ikke i samme grad som tidligere basere seg på at menneskene fortsetter å være en del av kirken på grunnlag av tradisjon. Som kirke må vi stå frem med et troverdig budskap, i tro og handling, ikke minst i omskiftelige og vanskelige tider. En av hovedutfordringene i årene fremover vil være formidlingen av budskapet til stadig nye generasjoner, inkludert rekrutteringen av medarbeidere til alle kirkens tjenester.
Kirkens ressurs er dens medlemmer. En utfordring, men også en unik mulighet, er satsningen på frivillighet i kirken, som bidrar til større eierskap og tilhørighet. Dette vil bli enda viktigere i årene fremover, der vi trolig må regne med en knapphet på ressurser.
Den norske kirke, som den største medlemsorganisasjonen i Norge, har en unik rikdom i at så mange mennesker i Norge fortsatt vil være en del av den. Jeg har stor tro på at kirkens tilstedeværelse i alle lokalsamfunn som folkekirke, dens åpenhet og lave terskler, og kirkens tydelighet når det gjelder å stå på de svakestes side, vitner om en Gud som inviterer inn til fellesskap med seg selv og med hverandre.
6. Hva vil du særlig legge vekt på i tjenesten som biskop og hva er kjernen i din forkynnelse?
Kjernen i min forkynnelse er at Gud er kjærlighet, og at Guds kjærlighet til alle mennesker frigjør oss, kaller oss og myndiggjør oss til å leve i kjærlighet (1.Joh. 4:16) med hverandre, med Gud og med hele skaperverket.
I min tjeneste som biskop ønsker jeg, sammen med kirkens medarbeidere og medlemmer, å arbeide med hva det betyr å formidle evangeliet i ord og handling i de forskjellige kontekstene vi står i, og i de omskiftelige tidene vi lever i. Det betyr at vi sammen må se hva som finnes og hva som trengs av ressurser og muligheter i våre menigheter. Av søsterkirkene i Sør har jeg lært hvor viktig det er å starte med det man har i hendene, med «det halvfulle glasset», i stedet for bare å fokusere på alle problemer og mangler.
Jeg er opptatt av å ta vare på den troen kirken har som oppdrag å formidle, gjennom forvaltningen av ord og sakrament, og gjennom kirkens nærvær i menneskets liv og i vårt samfunn og vår verden. Samtidig som vi tar vare på den tradisjonen vi står i, har vi et oppdrag til å fornye kirkens liv og formidling, slik at mange mennesker kan oppleve sin tilhørighet til troen på Jesus Kristus, til sin lokale menighet og til kirken som et sted der de hører til og føler seg hjemme. Tjenesteordningen for biskoper understreker at biskopen skal «gjennom forkynnelse og sakramentsforvaltning ta vare på den apostoliske læren etter Guds ord og vår kirkes bekjennelse, fremme og bevare enheten i Guds kirke og rettlede og oppmuntre bispedømmets menigheter, kirkens tilsatte og øvrige medarbeidere.» Gjennom mange år med økumenisk arbeid har jeg lært at kirkens enhet er viktig for at budskapet vi ønsker å formidle oppleves som troverdig. Det gjelder ikke bare enheten mellom kirkesamfunn, men også enheten innad i vår egen kirke. Enheten betyr ikke at man er enig i alt, men at man er enig om det sentrale i den kristne troen. Som biskop vil jeg særlig arbeide for å støtte og bevare enheten i mangfoldet i Bjørgvin bispedømme og i Den norske kirke, samt at jeg ser på kallet til å oppmuntre og inspirere som en sentral oppgave for en biskop.
7. Hva tenker du kan bli spesielt utfordrende for deg i rollen som biskop?
Jeg har ikke arbeidet som menighetsprest i en lengre periode, men kjenner likevel hverdagen til kirkelig ansatte godt gjennom involvering i menighetsarbeid og gjennom det å være gift med en kantor. Som biskop vil jeg derfor være avhengig av samspillet med gode medarbeidere med spisskompetanse på alle sider ved lokalt menighetsliv.
Jeg er født og oppvokst i Tyskland, og noen vil kanskje synes at det er litt underlig at en biskop i Den norske kirke har utenlandsk bakgrunn. Jeg har levd i Norge hele mitt voksne liv, har min familie her og tenker sjeldent over at jeg ikke er født i dette landet. På mange måter ser jeg også at det kan være en ressurs å ha både et utenfra- og et innenfra blikk på livet i Norge.
8. Hva kan du med din kompetanse tilføre Bjørgvin bispedømme og bispekollegiet?
Bjørgvin er et bispedømme med rike og verdifulle tradisjoner og mange mennesker med sterk tilknytning til kirkens liv. Som biskop vil jeg søke å bidra til å ta vare på denne gode tradisjonen og sterke tilhørigheten, samt å søke å videreutvikle og fornye kirken, i by og bygd, ved å bidra til å veilede, inspirere og dyktiggjøre medarbeiderne.
Jeg er opptatt av å arbeide med rekruttering av kandidater til alle kirkens tjenester, og sørge for god samhandling mellom alle kirkens yrkesgrupper og kirkemedlemmene. Siden jeg er ordinert prest, har undervist diakoner i mange år, har jobbet med embedsforståelse i mange år, samt er gift med en kantor, har jeg mye erfaring med hvor viktig det er at alle yrkesgrupper i menigheten og kirkens strukturer anerkjennes og at samhandlingen mellom dem styrkes.
Jeg har arbeidet med teologiske studier og formidling av teologi gjennom hele mitt yrkesaktive liv. Jeg vil tilføre en solid teologisk kompetanse til både bispedømmet og bispekollegiet. Det er særlig min erfaring med teologiske dialoger, med kirkeforståelse og med diakoni, både i Norge og i det globale Sør, som vil være et viktig teologisk bidrag inn i den norske kirkens ledelse.
9. Hvordan vil du være samlende og ivareta mangfoldet i bispedømmet?
Gjennom mange år med økumenisk arbeid og dialog har jeg lært meg å lytte og ta på alvor forskjellige stemmer og synspunkter, og også å megle i konfliktsituasjoner og søke gode løsninger sammen. En biskop bør være en brobygger og formidler, og gi rom for teologisk mangfold, men også være tydelig på kirkens sentrale budskap, evangeliet. Jeg ønsker å arbeide for «enhet i forsonet mangfold», som er kjernen i en økumenisk kirkeforståelse.
Som biskop vil jeg også være opptatt av å etablere gode relasjoner med andre tros- og livssynssamfunn i bispedømmet, og å søke å samhandle der det er naturlig for gode og rettferdige samfunnsforhold.
Som biskop vil jeg se på visitasene som en særskilt flott mulighet til å møte kirkens folk på lokalplan, og til å bidra i arbeidet med å utvikle kirken i by og bygd.
10. Hva motiverer deg til å gå inn i tjenesten som biskop?
For mange år siden fikk jeg kallet til å bli i Norge og tjene i Den norske kirke. Gjennom hele mitt yrkesaktive liv har jeg søkt å følge dette kallet, både i tiden på Menighetsfakultetet, i Mellomkirkelig råd, og senere ved Diakonhjemmet/VID, som professor i diakoni, og ikke minst gjennom mitt økumeniske arbeid, både nasjonalt og internasjonalt. Jeg har alltid sett på min tjeneste i forskjellige sammenhenger som en prestetjeneste i Den norske kirke.
Den norske kirke er i en spennende tid, der både muligheter og utfordringer står i kø. Når jeg har sagt meg villig til å stille som kandidat, så gjør jeg det med undring og et åpent sinn, fordi jeg har tro på at Gud fortsatt vil virke gjennom sin kirke på jord, både i Bjørgvin, i hele Den norske kirke og den globale kirken, og at jeg har noe å bidra med å lede kirkens liv på en god og visjonær måte, i samsvar med kirkens lære, i troen på og i tillit til Den treenige Gud.